For noen år siden skrev jeg et par intervjuer og artikler som sto på trykk i et dameblad med fokus på blant annet miljø. En av intervjuobjektene var Petter Stordalen, og sånn her ble intervjuet på trykk:

06_Petter_Stordalen_desillustrert_Cathrine_Louise_Finstad

Yes, dagen har begynt!

av Cathrine Louise Finstad foto Sara Husein

«Energi er et utrolig viktig ord i livet mitt.» Han begynner rett på. Ikke noe mikk makk, rett til smørøyet og ingen prøverunder. Petter er tilstede og det er lett å se at energi er et av de tre mest magiske ordene han vet. Det er tidlig formiddag, og vi møtes på Gabels Hus ved Frogner i Oslo. Det har vært en rolig morgen for meg. Jeg har tatt trikken, møtt fotografen og egentlig hatt normal hjerterytme, et helt greit energinivå og et nøytralt syn på dagen så langt. Men så står han her. Petter Stordalen. Stilig i sort og våken i blikket. «Du kan spørre om alt.»

De to andre ordene Petter mener er magiske er mot og begeistring. Naturlig nok er det disse tre ordene som utgjør fundamentene hos Choice, EMB .

«Jeg tror at svært lite kan oppstå uten energi, mot eller begeistring. Tenk hvor mye menneskeheten har gått glipp av fordi noen stjal energien din, motet og begeistringen din for å få til noe. Tenk alle de gangene du selv sier nei, det går ikke, du får det ikke til. Man tror at det bare er banksjefer som tar bort energien vår ved å si nei det der vil vi ikke finansiere, men det er ikke det. Det er holdninger.

Jeg tror at vi hadde fått et helt fantastisk samfunn hvis vi bare gav mer energi, var mer begeistret og oppmuntrende istedenfor å ta bort andres entusiasme for å få til noe. Kom igjen, prøv. Prøv en gang til. Jeg tror det er mange som gir opp rett før de er i ferd med å lykkes.»

Energipermen

Energi er ikke sånn du kan be Boston Consulting Group eller McKinsey utrede for deg, og si at vi skal skape det. Så får du en perm som står i hylla, slik at du ved en senere anledning kan ta frem energipermen.

Petter kremter, gjør om på stemmen og sier «Og nå tar vi fram energipermen dere» Han viser i luften og tar permen ut av liksomhyllen som en erfaren pantomimekunstner og skal til å bla frem i arkene som ikke er der.

«Energi er ikke sånn. Energi må forankres fra toppen. Når du skal bygge stort hotellselskap må du ha masse penger, men det er ikke det viktigste du må ha. Det som skinner mest på et hotell er ikke messing og marmor – det er menneskene.

Du kan komme inn på et fantastisk fem stjerners hotell, men hvis menneskene der ikke er bra blir det en dårlig opplevelse uansett. Så har du de helt ordinære hotellene, men med mennesker som bare har all den energien, de bare stråler. Der vil jeg bo!

Det er dette som er det udefinerbare som er i en bedrift – energien.»

Et åpent sinn

«Det mest fantastiske med energi er at det er selvforsterkende. Det er som når du går nedover Karl Johan uten å smile, da smiler heller ingen tilbake til deg. Men går du nedover med et kjempeglis – da begynner folk å smile. De tenker kanskje jøss for en raring – han må ha vunnet i lotto på morningen. Men de smiler

Han har klappet hendene sammen underveis og levd seg inn i rollen som både den litt triste og den veldig glade mannen nedover Karl Johan, og har tiltrukket seg oppmerksomheten fra to brune øyne under bordet.

Hunden Cross er alltid med, og reiser seg nå for å tusle litt rundt i rommet. Han har akkurat blitt brukt som et levende eksempel på ekte entusiasme. Hver dag stiller han i stram, vannrett stilling når det lille klikket, før vekkerklokka ringer, gir lyd fra seg. Da er det klart for løpetur. Den samme runden som han kjenner fra tusenvis av ganger tidligere, men han gyver løs – like entusiastisk hver dag! Han stiller med et åpent sinn, og tenker at «ja nå skal vi ut på tur – det blir sikkert spennende.» Flere burde skjønt det samme som Cross.

På spørsmålet om sin egen energi, og hvordan han får tid til alt forteller Petter om rytmen sin. Han er oppe klokken fem hver dag for å begynne dagen med en joggetur.

«Folk tror at det tar energi, men det er helt feil – det gir energi det. Litt fysisk trening, en ordentlig frokost, lese aviser, sjekke mailer og så kommer du på kontoret og kjenner at yes dagen har begynt. Du tar en kaffe og snakker med kollegaer, og har de den samme følelsen som deg blir den gode følelsen desto mer forsterket. Når jeg er på jobb fylles jeg opp av energi.»

Fra sjokolade til regnskog

På putene hos Choice ligger det ikke lenger en sjokoladebit. Konseptet har blitt endret slik at det som virkelig er viktig for hotellkjeden kommer frem. Alle rom er utstyrt med informasjonsmateriell om verdier og holdninger Choice har, og kampen for regnskogen er en av dem.

«Regnskogen er utrolig viktig for kommende generasjoner. Det er på mange måter det energibeltet vi trenger for å redde verden. Avskoging er et stort problem, og for hver gjest som bor hos oss sparer vi 100 kvadratmeter regnskog i et år ved å gi penger til Regnskogfondet. I fjor sparte vi tilsvarende 70 000 fotballbaner.»

«Jeg hører mange sier tror du at du kan redde regnskogen liksom», han vrenger stemmen og viser med det tydelig hva han mener om de som retter kritikken.

«Nei, men vi kan gjøre noe. Og det er litt sånn filosofi i det: ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe.

Jeg lever nok et liv som er annerledes enn de fleste, men jeg prøver jo å gjøre bra ting uavhengig av det. Skal vi gjøre noe med klimaet og miljøet må alle ta sin del. Du kan ikke bli stengt ute fordi du har et større hus eller har mer penger på konto enn naboen. I min verden er det sånn at de som har mye skal gjøre mer, de som tjener mer skal bidra mer – det gjelder for enkeltpersoner, det gjelder bedrifter og nasjoner. Det er helt åpenbart for meg at Norge, som er verdens rikeste land, skal være verdens flinkeste land til å bidra og hjelpe andre. På samme måte skal vi være verdens flinkeste på klima i klimakampen.

Mye av rikdommen vår har vi skapt av fossile brennstoffer som olje og gass. Nå som vi mer og mer går over på fornybar energi, burde Norge være verdens beste land på å forske på og utvikle ny fornybar energi og energikilder.

Jeg synes vi må ha større mål. Problemet i Norge er ikke at bedrifter legger lista veldig høyt og river – de legger lista lavt og bare glir over. Jeg vil mye heller satse høyt, smokke til å rive. Okei. Klarte ikke nå, men klarer det neste gang – vi kommer lengre med større mål.»

Sigaretter og økologisk frokost

«Mange av våre konkurrenter blir ikke kritisert, men det er jo også fordi de ikke gjør noe. De prater om det, men det skjer ingenting. Vi klinker til om det gjelder økologisk frokost, regnskog eller klimaet. Vi legger lista høyt der oppe, og river vi så er det greit, vi skal få det til!

Den gangen røykeloven kom, valgte vi å gå mye lengre enn loven. Vi lagde de første røykfrie restaurantene og hele bransjen sa at vi kom til å gå konk. På den tiden var jeg en del ute selv, og når jeg stilte meg selv spørsmålet om jeg kom til å gå mindre på bar fordi det ikke var lov å røyke der var svaret helt klart nei. Det samme gjaldt da flyene ble røykfrie – folk slutter jo ikke å reise! Jeg er overbevist om at det kommer til å bli forbudt å røyke på alle offentlige steder – det kommer, og det er bare snakk om tid. Jeg tror på det, og da vil jeg være med, ikke bare som enkeltperson men med det selskapet jeg har. Jeg vil bruke de tingene jeg har til å prøve og påvirke.»

Men det å drive med en slik klar miljøprofil høres kanskje ikke så besparende ut?

«Se det store bildet! Om du bare ser på energiprogrammet Enova. Da vi begynte med det i gamledager, da gjorde vi det kun for å spare penger, men i dag kjører vi de programmene for å spare klima – nå er pengedelen mindre viktig. Når det gjelder energi kan vi spare miljøet millioner bare ved å bruke huet – både som privatpersoner og bedrifter – det er enormt hva vi kan spare! Vi har senka energiforbruket vårt med 20-30 % ved å bytte ut oljebrennere med 100% miljøvennlig berg- eller sjøvarme. Det er et fantastisk miljøtiltak!

Det kostet meg 10-12 millioner på hver av de anleggene jeg gjorde det, men da jeg regnet ut hva jeg investerte mot det jeg sparer, er regnestykket veldig fornuftig også økonomisk. Det er masse tiltak som gir bra avkastning, men enda viktigere enn pengene er fremtiden.»

Når det gjelder fremtiden sier Petter at han tror den blir fantastisk. Under bordet er det stor enighet. Kanskje fantastisk at en kjeks ville trille ned til en tålmodig kamerat som alltid er positiv? Cross retter snuten opp og puster nysgjerrig. Det blir bare klapp og klem, men det skinner litt i øynene på ham som om han tenker at neste gang, da blir det nok noe … og ruller seg sammen igjen på gulvet. Like fornøyd. Det kommer en ny anledning.

Petter nevner den sosiale revolusjonen med blant annet Twitter og Facebook, og mener det er en god ting for forbrukeren å gjøre aktive valg ved å anbefale produkter videre.

Han tar også for seg Tripadvisor som kanal, og er tydelig oppgitt over regjeringens forslag om å sjekke og stjernemerke hoteller årlig.

«Velkommen tilbake til steinalderen. Denne generasjonen ser ikke på stjerner og på tjukke brosjyrer. Folk stoler ikke lenger på de fantastiske katalogene der nær stranden egentlig betyr en kilometer. Og sjøutsikt; da må du ligge halvveis ut av ditt eget vindu, og kanskje lengst borte i kroken, der kan du skimte sjøen.» Han demonstrerer med å slange kroppen rundt i stolen og strekke hals. «Da kan man lure på hvor tok de bildet til katalogen, stod de på taket?»

Folk stoler på folk, sier Petter og mener bestemt at Tripadvisor er fremtiden.

Choice var raskt ute med å legge til nettsiden på sine egne sider da andre var mer opptatt av å saksøke. Flere hoteller følte seg urettferdig behandlet på grunn av kommentarer som kundene la igjen på nettsiden, og mente at de umulig kunne ha så lav score når gjestene på hotellet badet i luksus.

«Det handler om at folk bor på hotellene og blir skuffa. Det er jo lov. Det hjelper kanskje ikke med plysj og marmor om det kryr av sure mennesker». Og med det har vi fått beviset på Petter Stordalens egen forretningsfilosofi med å ha energien, motet og begeistringen på plass.

06b_Petter_Stordalen_desillustrert_Cathrine_Louise_Finstad

Håp

Det plinger fra iPADen som ligger på bordet. Nøkkeltallene har ankommet Stordalens e-post. Grønne piler opp, røde piler ned, men en rapport er helt ny. I regnskogsrapporten kan man se hvor mye regnskog som har blitt spart den siste måneden. Siden skiller seg ut fra resten av rapporteringene med sitt fargerike bilde av regnskogen som fyller hele siden. Han har humor i øyekroken, og sier at noen kommer kanskje til å le litt av denne i starten. Men for han er den viktig, og denne nye rapporten er en del av det han kaller å være i et fornyelsesmodus.

«Om du ikke fornyer deg vil du forvitre, og om du står stille vil du også forvitre fordi verden går videre. Forbrukerne får makta tilbake som følge av den sosiale medierevolusjonen. Man kan bestemme seg for ikke å bo på hoteller som lager senger av regnskogtømmer, unngå å kjøpe produkter som lages av barn eller under dårlige forhold. Folk som ikke gjør bra ting kommer til å bli valgt bort.

Fremtidens regnskap består av tre bunnlinjer. Det ene er regnskapet som blir revidert, men du skal også ha et samfunnsregnskap og et miljøregnskap. Og om ikke alle tre regnskapene går i balanse i fremtiden er du ferdig. Choice skal være et selskap som skal være bra på alle områder – også på samfunnsansvar og miljø. Derfor får jeg håp når jeg ser en sånn rapport som dette.»

Man kan kanskje tro at det er over nå. Båndopptageren er skrudd av, kaffen drukket opp, fotografen har tatt bilder. Men nei. Petter Stordalen har fortalt om energien på hovedkontoret og den må vi få kjenne på. Han kjører oss opp. (Hadde jeg kunnet mer om bil skulle jeg skrevet noe om miljøbiler, men alt jeg ser er at det er en av dette slaget han har valgt.) Vi vises rundt, får historier og møter smilende mennesker. Når vi skal til å gå braker skyene sammen over hodene på oss, og det tar ikke lange tiden før vi har fått paraplyer i hendene.

De sier at energi verken kan oppstå eller forsvinne, men akkurat nå kjenner jeg at positiviteten og begeistringen til Petter har gitt grobunn for at min dag skal få en ekstra giv.

Som den blide luringen nedover Karl Johan har han gitt smilet sitt videre til meg.