For noen år siden skrev jeg et par intervjuer og artikler som sto på trykk i et dameblad med fokus på blant annet miljø. En av intervjuobjektene var Simone, og sånn her ble resultatet:

Foto: Sara Husein

Foto: Sara Husein

Simone i salongen

Gevir ligger der det skal ligge – øverst – på Grünerløkka .

Salongen åpnet for åtte måneder siden og har store klare vinduer blunkende ut mot gaten. Inne bak disken står smilende jenter med friske øyne. De er glade for å se deg. Du er velkommen. De har te og kaffe og de spør hvordan du har det.

På utsiden rører himmelen på seg og en årstid er på gli over i en annen, men akkurat her inne er det stille i skogen og rolig musikk, en slags pause fra verden utenfor. Du er kunden, du er viktig og du står i sentrum – det er på tide å ta en time bare til deg selv!

Å bli sett som kunde er viktig for Simone, og det siste hun ønsker seg er å være en av mange på et samlebånd.

– Når jeg først er hos en frisør og er fornøyd, så er jeg hos frisøren i flere år. Her hos Agnes har jeg vært 100 prosent fornøyd hver gang, så her vil jeg fortsette!

Hun ser på frisøren sin i speilet og smiler. I speilbildet kommer et smil tilbake.

Jeg spør om når de ble kjent og de ser på hverandre. Er det et år? To år?

Unøyaktigheten skyldes nok at bekjentskapet føles lengre enn som så. De lander til slutt på halvannet år.

Agnes har tidligere jobbet som stylist på Dugg, Adam&Eva og Toni&Guy. De siste årene har hun hatt litt spesielle kunder som Simone og klippet på special request – artister, modeller og mamma´n og pappa´n sin. Hun forteller om forberedelsene til den første klippen til Simone. Hun googlet, søkte opp gamle bilder av Simone og fant inspirasjonsbilder hun tenkte at muligens kunne være noe. I følge kunden selv: utrolig bra research!

– Det var veldig spennende første gangen jeg møtte Simone. Manageren hennes hadde ringt og fortalt meg litt på forhånd. Simone hadde lyst til å bli ny. Hadde jeg foreslått at hun burde ”skinne seg”, hadde hun nok gjort det!

– Men du gjorde ikke det den første gangen, sier Simone

– Nei, men nesten. En tredjedel av håret ditt forsvant. Jeg klippet håret derfra til dit. Hun viser med hendene fra cirka halvlangt hår til opp under ørene.

– Svisj! Med barbermaskin.

– Og det var så godt!, utbryter Simone.

– For meg var den klippen helt symbolsk. For hvert hårstrå som forsvant følte jeg meg lettere og lettere. Dette var samme dagen som en viktig fotoshoot, og jeg husker veldig godt at da jeg gikk ut til bilen kjente jeg meg så klar som jeg aldri har vært før en fotoshoot tidligere i karrieren! Og jeg har hatt masse fotoshoots, vi har jo utgitt plater siden 1996, og dette var plate nr 6!

Simone forteller begeistret og positiviteten hennes smitter i rommet. Hun fortsetter å rose frisøren sin og kaster terningkast seks i alle retninger.

– Agnes er kreativ i tillegg til at hun er flink. Hun er ikke kreativ på den måten at hun bare ser sin egen visjon, hun ser an personen som sitter i stolen. For eksempel kan man kanskje ikke velge den supersveisen på en person som jobber som psykolog og har et visst krav til utseende i hverdagen. Da har Agnes egne ideer på hvordan kunden kan freshes opp, men samtidig gli inn i den rollen hun har ellers. Mens med meg er det jo mye morsommere, for jeg bestemmer rollene mine selv!

– Det eneste som er litt skremmende er at Simone vil bli ny hele tiden, skyter Agnes inn fra siden mens hun fortsatt er dypt konsentrert om håret hun holder mellom fingrene.

Simone endrer håret og stilen ofte. Jeg spør henne om hvordan dette speiler personligheten hennes? Hun svarer kjapt.

– Det reflekterer at jeg liker å leke. En dag kan jeg sette på langt hår og gå igjennom byen og late som jeg er Carrie Bradshaw. En annen dag kan jeg barbere av meg alt håret og ta ut den gamle blitzeren i meg. Det er på en måte fortsettelsen på leken i voksenlivet!

Simone har en ærlig, avslappet holdning og virker trygg på seg selv. Hun har nylig blitt mor og forteller at hun har gjennomgått en revolusjon.

– Jeg har opplevd morsfokus der alt dreier seg om barnet. Selvfølgelig veldig bra, men det er viktig å være litt bevisst på å ta seg tid til seg selv. Det finnes vel ingen mennesker som kan være så oppofrende at det er okei å utslette seg selv og bare være mor. Så jeg prøver å finne en balanse mellom morsrollen og space for meg sjøl sånn at jeg faktisk kan være en ålreit person. Når jeg ikke er en ålreit person er jeg en monstermor .

Hun ler og sier at hun akkurat har hatt noen fantastiske dager helt for seg selv for å forhindre nettopp dette, men at det nå er på tide at mann og barn returnerer fra hyttetur. Hun ler bredt og det er litt vanskelig å se at hun kan ha et potensielt monster på innsiden.

– Opplevde du det stressende å komme tilbake som artist etter et år hjemme som mamma?

– Ja, kjempestress! Guri malla! Det var mye usikkerhet ettersom jeg ikke visste når neste plate ville bli ferdig og hva jeg skulle leve av imens. Det å være artist er ikke en jobb du får tilbake etter endt barselpermisjon – det er en jobb du må ta tilbake! Det kreves mye tiltak, og man må jobbe seg frem steg for steg. Det kan være en stor utfordring og da skader det ikke med litt selvtillit. Hvis det betyr å ha en ny og fresh sveis så er det helt nødvendig å ta en tur til frisøren. Sånn har jeg det.

Simone jobber som låtskriver ved siden av studioarbeid med D´Sound.

– Jeg har vært med på å skrive over halvparten av låtene på den nye plate til Bjørn Johan Muri. Det har vært utrolig gøy. Jeg er så fornøyd med den plata! Det har vært et YES-prosjekt, og utrolig givende. Bjørn Johan har inspirert meg masse. For eksempel så jeg hvordan Bjørn Johan alltid ble pusha og oppmuntret til å synge ting som han i utgangspunktet hadde sagt han ikke trodde han kunne gjøre. Men så gjorde han det allikevel og resultatet har blitt dritkult!

Det samme skjedde meg da jeg var i studio for å spille inn Norwaycuplåta. Mine første tanker var at tonene ble for lyse for meg, men så tenkte jeg at jeg skal forsøke allikevel, jeg også. Se om jeg kan løse utfordringen på en måte. Og det gikk jo fint – så jeg lærer noe av alle de jeg jobber sammen med. Jeg føler meg veldig heldig som blir kjent med så mange inspirerende mennesker. Hadde ikke jeg fått jobbe med andre folk så hadde jeg vært så mye fattigere av opplevelser. (Når man ser musikken gjennom deres øyne er det akkurat som å lese bøker bare at du er med i boka – jeg er med i dialogen mens det skapes. Prosessen skjer der og da med artister, låtskrivere og musikere til stede. Det er utrolig spennende.)

På Gevir har de økologiske produkter og ammoniakkfrie farger, noe som er sunnere og gir mindre slitasje på håret. Dette gjør at man kan tørre å ta litt mer vågale valg fordi håret ikke vil bli ødelagt dersom man etter en periode vil farge tilbake til sin opprinnelige farge.

Agnes mener bestemt at salonger som velger samme vei som henne tjener på det i lengden.

– Selv om produktene koster litt mer i innkjøp, så tjener vi inn de pengene på mindre sykemeldinger, mindre eksem og mindre ubehag for frisørene. Når du blander blekemiddel med ammoniakk er det akkurat som å åpne en flaske med salmiakk. Dunsten slår i mot deg! Når man står og innånder det dag ut og dag inn sier det seg selv at det ikke er gunstig for helsen. Dessuten har det vært gjort undersøkelser som viser at ammoniakk ikke fjernes fra hodebunnen før det har gått fra 6-8 uker, samme intervall som mange farger etterveksten sin. Det betyr at man konstant går rundt med ammoniakk i hodebunnen og det er nok heller ikke så bra..

Agnes sier at det er stor forskjell på produktene hun brukte tidligere og de hun bruker nå. Først og fremst på lukt, og for hårets helse, men også for frisøren som arbeider med det til daglig.

– Med kjemikalier må du ikke tenke like mye fordi fargene oppfører seg slik de står på fargekartet. Det er fort gjort å gjøre det samme hele tiden fordi man kanskje ”safer” på det man kjenner som sikkert, uten å bruke hele spekteret av farger. Med de ammoniakkfrie produktene må du tenke mer på undertonene. Du må kunne fargeteorien din, og det gjør at man blir en smartere frisør.

Simone nikker og sier at hun har lagt merke til prosessen rundt fargingen når hun har hatt ny hårfarge øverst på ønskelisten.

– Da diskuterer de hvilken blanding de skal bruke. Det er et samarbeid mellom frisørene. Nesten som om det var et kjøkken og at det var flere kokker som vurderte hvor mye urter som skal være i sausen for å få den perfekt.

Hun har kastanjebrune øyne og når hun forteller er hun så engasjert at det nesten lukter av kokende gryter i rommet. Jentenes frisørforklær blir i et øyeblikk om til kokkeuniform og vi kan bare sitte stille og se, mens Simone trekker assosiasjonene videre til matlagingen hjemme.

– Hjemme prøver vi å være bevisste på produkter vi velger. Vi har blitt flinkere til å stille flere spørsmål rundt maten vi spiser. Hvor kommer kjøttet fra? Hvordan har det blitt produsert? Vi forsøker å velge små produsenter og handle lokalt. Selvfølgelig ikke gjennomgående, men det er en tanke som har grodd frem; det å se på kvalitet og unngå ferdigmat. Vi har også begynt å handle mer på Helios. Heller ikke her blir det til at man kjøper alt fairtrade, men noen småting velger vi, som kaffe, kakao og sukker. Disse bransjene som vi jo vet har veldig harde arbeidskår. Rørsukkeret smaker forresten også mye bedre!

Hun er reflektert og sier hun er fullstendig klar over at halvparten av nordmenn bor på steder der utvalget av butikker nødvendigvis ikke kan matche for eksempel Oslo. Da er det viktig å gi signaler slik at butikkene kan tilpasse seg forbrukerne, ikke omvendt.

Når Simone blir spurt om sitt beste skjønnhetstips tenker hun høyt.

– Jeg er flink til å rense og fukte huden min. Ellers så er jeg ikke så veldig sunn og sporty. Turneer er ikke lagt opp for trening, og etter å ha tatt seg helt ut på scenen er ikke treningstudioet det som frister mest. Du kan kalle meg periodesporty.

Men en form for trim Simone stadig vender tilbake til er de tibetanske ritene.

– Disse tibetanske ritene er en slags yoga som er beskrevet i en bok som heter Ungdomskilden. Hvis du ikke er i det minste litt alternativ så tror jeg at du synes at den boka er sludder og vås og bare tøys og tull. Kort fortalt handler boka om en gammel mann som reiser til India, finner ungdomskilden, kommer tilbake og ser 40 år yngre ut. En del av hemmeligheten er de tibetanske ritene som skal kurere alt fra flass til dårlig rygg, og i tillegg holde deg ung! Ja, det er jo helt utrolig, men om man ikke tar det så alt for alvorlig og heller ser hva man plukke ut som kan fungere for nettopp deg kan boka gi deg noe. Jeg ser på ritene som mitt daglige nyttårsforsett og føler at jeg har gjort en ting for meg selv når jeg er ferdig. Å gjøre ritene er min måte å si at jeg bryr meg om meg selv, at jeg er glad i meg selv, ønsker at jeg skal være frisk og ha det best mulig hver dag som går. Det gir meg en veldig bra start på dagen.

I speilet i salongen møter Simone bildet av seg selv med biter av aluminiumsfolie brettet rundt partier i håret. Hun ser like naturlig og sunn ut som hun virker. Hele hennes positive vesen er jeg overbevist om at gir en ekstra glød hvor enn det måtte trenges.

– Når jeg har en kul sveis føler jeg at jeg kan ha på meg hva som helst. Andre sliter seg ut på helsestudio og spiser bare salat og sånn, den energien der bruker jeg på håret. Og skulle jeg noen gang bli veldig religiøs kommer jeg kanskje til å ta bort håret. Som symbol på at nå forkaster jeg dette og går inn i meg selv, men så lenge jeg er veldig verdslig, som jeg er, så går jeg til Agnes og forandrer håret mitt.