Påsken er godt i gang. Farkerike egg, glass med både varm og kald drikke suser over skjermen på Instagram og Facebook. Med alle disse fotografiene på netthinna er det fristende å dele et blogginnlegg fra påsken for to år siden. Den gangen skulle et ekorn foreviges og jeg sto på sidelinja. (Innlegget er tidligere publisert på forlagsliv.)

Blikkene møtes.

Blikkene møtes.

En gang underveis i fotograferingen skjedde det noe med innstillingene. Han viste meg den lille ruten i kameraet med kurver, shuttertid og andre tall. To bilder hadde like innstillinger, men så helt ulike ut i displayet. Kameraet fuska, og vi tok en pause fra det nysgjerrige ekornet som hadde munnen full av mandler. Det var med forsiktige hender han satt med Frøken Canon i fanget for å vurdere hva som hadde gått galt. Jeg, assistenten, ble stående tilbake.

Av årets påskebøker var det én som skulle vise seg å være nyttig for å kapre tilbake oppmerksomheten i en situasjon som denne. «Gjennom natten» av Stig Sæterbakken kunne uventet by på en historie som ville vekke oppsikt. Under leselyset samme kveld spurte jeg;

«Har du ikke hørt om Karl Christian Andreas Meyer?»

«Hvem sa du?»

«Han som kastet Canon EOS 1Ds Mark III i elva.»

«Nei.» sa han kjapt som om det var verdens største skrøne jeg akkurat hadde fortalt. Det var det dummeste han hadde hørt.

«Jo, men han gjorde det» sa jeg kjapt, og tenkte at der fikk han litt å tygge på gjennom natten.

 

Dagen etter da han våknet spurte han straks;

«Kastet han det virkelig?»

«Mm, rett ned fra en bro.»

«Men hva skjedde?» Stemmen lød smått fortvilet.

«Nei, han måtte jo kjøpe et nytt et da. Til hun som eide kameraet.» Jeg forsøkte å høres så følelseskald ut som mulig.

«Sto det hva det kosta?»

«7000 euro.»

«Han kasta det ut med linse og det hele…» mumlet han mens han fortsatt hadde vondt for å innse at noe slikt kunne skje.

«Hele greia. Rett i elva» svarte jeg på innpust.

«Men hva skjedde?»

«Det kan jeg ikke si, du skal jo lese boka.»

«Jeg skal ikke lese boka.» bestemte han seg for der og da. Kun for å få klarhet i hva det var som kunne få en mann til å kaste et kamera over bord. Jeg skjønte at det verken kom til å bli frokost eller kaffe før mysteriet ble fortalt og avslørte;

«Han trodde at hun, fotografen, skulle hoppe. Så han tok tak og fikk henne over på riktig side av rekkverket. I dét falt kameraet i elva. Egentlig skulle hun bare fotografere vannet, men han så altså situasjonen annerledes.»

«Så da var det egentlig en god handling da.» bekreftet han lettet.

«Det var egentlig en god handling» sa jeg.