Denne høsten lanseres Norwegian Illustrators no. 5, og jeg som mange andre har levert inn bidrag til katalogen.

Det var litt å tenke igjennom når valget av arbeidene skulle tas. Hva vil man vise, hvilke arbeider forteller mest om meg og hvordan velge slik at man selger seg som man er og ikke som noe annet.

Første illustrasjonen jeg valgte var en skeiv iskrem fra kunstprosjektet NORSKE HEMMELIGHETER, den synes jeg viser at illustrasjon ikke må være det jeg kaller «riktigpiktig».

Den andre illustrasjonen jeg har valgt er fra samme kunstprosjekt, men i mye større format. NORSKE HEMMELIGHETER er nemlig et av de kunstneriske bidragene til Sceneskift Theresesgate. Kunstprosjektet er gjennomført i samarbeid med Kollaboratoriet for Bymiljøetaten.

Med å inkludere denne på min side i Norwegian Illlustrators no. 5 vil jeg vise at jeg kan jobbe med store formater og i samarbeid med andre. Veggen blei ganske så flott! I tillegg er den i mitt nabolag på Bislet som jeg bryr meg veldig mye om.

«Sceneskift Thereses gate er et pilotprosjekt som utforsker nye rammer for en helhetlig byutvikling. Pilotprosjektet vil danne grunnlaget for en ny metode innen brukermedvirkning, midlertidig bruk av byrommet, og et diskusjonsgrunnlag for fremtidig arealdisponering i Oslo kommune.» (kilde: sceneskift.no)

En blå vegg på Bislet. I samarbeid med Kollaboratoriet.

En blå vegg på Bislet. I samarbeid med Kollaboratoriet.

Jeg har etter noen år funnet min egen plass i illustrasjonspuslespillet. Jeg liker best å jobbe med prosjekter som handler om mennesker og relasjoner. Jeg liker å snakke med og foran folk. Jeg liker å samarbeide med andre som har de samme verdiene som meg. Jeg liker illustrasjon som virkemiddel! Dette var det jeg kom frem til at illustrasjonene jeg valgte ut til min side i katalogen måtte fortelle om meg. Jeg håper bilde nummer to også formidler dette.