Her er teksten om NORSKE HEMMELIGHETER som sto på trykk i Deichmanbladet #4. Teksten er skrevet av Frank Michaelsen, og nummeret ble lansert med blant annet utstilling av NORSKE HEMMELIGHETER. Publisert med tillatelse.

Første oppslag av artikkelen som sto på trykk.

Første oppslag av artikkelen som sto på trykk.

Tankene deres får hun alltid – Rikets hemmelige tilstand

TEKST/FRANK MICHAELSEN 

Hemmeligheter holder vi gjerne for oss selv. Eventuelt betror vi et selektert utvalg til noen venner vi stoler på? Vel. Mellom 30 og 60 nordmenn henvender seg daglig til illustratør og hemmelighetsinnsamler Cathrine Louise Finstad med sine innerste tanker. Disse illustreres for deretter å bli publisert på nettstedet norskehemmeligheter.no.

Hemmelighetenes alvorlighetsgrad varierer fra «Posta akkurat min første selfie på Instagram. Mista ti følgere» til «Hver dag i fire år har jeg angret på at jeg valgte å beholde henne. En abort hadde gjort livet så jævla mye enklere». Sistnevnte etterfulgt av en lang hale sinte og engasjerte kommentarer.

SELVMORDSTANKER

Cathrine og jeg sitter på Fuglen i Henrik Wergelands gate. Hun strekker frem mobilen sin for å vise noen innsendte tekster. Ja, noe av materialet befinner seg helt klart på den mørke siden, fastslår jeg fra det vesle utdraget. – Hender det du tenker at folk heller bør oppsøke hjelp enn å sitte på Internett?

– Kanskje kan Internett være første skritt på veien for noen? Målet med prosjektet er å fjerne tabuet rundt problemene folk har. Problemene vi alle har. Helst vil vi åpne for at det er lov å ha tanker som er litt annerledes.

Dere kjenner altså ikke noen overbærende lyst til å gripe inn?

–Nei, vi er veldig klare på at vi er illustratører og ingen hjelpeorganisasjon. Men selvsagt, når noen skriver om selvmordstanker og åpenbart ikke har det bra, da håper vi jo intenst at det hjelper dem å sende inn en hemmelighet. Kanskje kan det bidra til at de reflekterer litt ekstra rundt situasjonen og får styrken til å søke hjelp. Vi har fått tilbakemeldinger fra psykologer som har sagt at det kan være et skritt i riktig retning for noen, å skrive til oss. Men vi er på ingen måte noe mer enn en nettside, og alle som behøver hjelp bør søke dette hos folk med fagkompetanse, sier Cathrine.

Hemmelighet fra nettsiden som også ligger for salg som kunstprint, mobildeksen og veske i nettbutikken.

Hemmelighet fra nettsiden som også ligger for salg som kunstprint, mobildeksen og veske i nettbutikken.

STARTEN 

Prosjektet begynte i 2009 etter inspirasjon av amerikanske PostSecret, der hemmeligheter ble sendt inn per postkort. Cathrine ønsket å lage noe liknende og nettbasert for et norsk publikum.

– Det tok litt tid å finne formen. I starten brukte vi collage blant annet. Det sluttet vi med da det ble for vanskelig å finne riktige bilder i magasinene vi klipte fra. For mange glossy bilder av vellykkede unge blonde, rynkefrie kvinner, minnes Cathrine fra prosjektets første periode.

Med egne illustrasjoner fikk man etablert en mer særegen stil samtidig som man skapte et utstillingsvindu for flere dyktige illustratører. Over tid har stadig flere besøkt nettstedet – for å lese andres hemmeligheter og for å sende inn egne. – Det første året fikk vi inn 60 hemmeligheter. Det syntes vi var helt fantastisk. I dag mottar vi mellom 30 og 60 per dag.

Cathrines forfriskende «ingenting er for drøyt holdning» har sikret et høyt nivå av ærlighet på nettstedet.

– Hva har du lært om det norske folk gjennom å samle inn hemmelighetene deres?

– At myten om den lukkede nordmannen ikke stemmer. Kan vi komme denne myten til livs, så er det veldig fint.

I sosiale medier snikskryter vi jo en hel del. Jeg tenker at Norske Hemmeligheter-konseptet er «naturlig utsatt» for snikskryt?

– Vi fikk en hemmelighet der det stod «Når jeg får et kompliment har jeg mest lyst til å si takk jeg vet.» Her måtte jeg tenke litt før jeg skjønte hva det egentlig handlet om. «Er denne overfladisk?» lurte jeg på først. Men dette er jo en person som av en eller annen grunn ikke klarer å motta komplimenter og det er jo litt synd. Ellers er vi alltid på jakt etter det aktuelle.

Vi merker hva folk interesserer seg for. Nylig var det noen som hadde sett TV-serien Orange is the new black som ønsket å bli satt i kvinnefengsel.  At tidene endrer seg får man også merke når man sanker inn folkets innerste tanker. Etterhvert som sosiale medier har blitt en del av virkeligheten vår har dette også preget hemmelighetene vi bærer på. I følge Cathrine har antallet SoMe-relaterte bidrag skutt i været siden 2009. Særlig mye angst har nordmenn i forbindelse mye det nye profilbildet. – «Det profilbildet der jeg likner minst på meg selv har fått mest likes» er jo en betroelse vi har fått, husker Cathrine.

Likevel er det største stemningsskiftet noe som skjedde etter terrorangrepene den 22. juli.

– Etter dette fikk vi se en helt ny form for angst. Mannen i gata skrev om frykt på en mye mer generell måte. Det hadde vi ikke hatt så mye av tidligere.

Sånn sett sitter dere jo egentlig på et historisk, veldig interessant materiale?

– Ja, nå venter vi bare på at en sosiolog eller forsker skal gå gjennom alle tekstene våre!

BOKEN ER SKJULT 

Da dere bad om litteratur-relaterte hemmeligheter, kom det inne ganske mye. Hva hadde folk å tilstå her?

– Da fikk vi inn mye interessant. For eksempel «Jeg er en norsklærer som hater å lese» og «Husmorporno er min flukt fra virkeligheten», ler Cathrine. Hvorfor traff dere en nerve akkurat her?

– Med alt som blir sagt om bøker og litteratur blir det vel sånn at man tolker hverandre ut ifra hva man leser. De fleste har noen bøker de leser på bussen og andre bøker de leser hjemme. Hemmeligheten «Jeg leser de rette bøkene for å ha kulturell kapital i min krets,» sier vel kanskje en del.

ABORT 

Hemmeligheten om abort som ble nevnt innledningsvis i denne artikkelen fikk en strøm av kommentarer etter seg. Noen er kritiske mot nettstedet: «Denne skulle dere ikke ha publisert», Mens andre er støttende: «Hallo. Det er jo det denne siden er til for. Få utløp for hemmeligheter man ikke får ut noen andre steder.» I kjølvannet av denne ambivalensen fra publikum skjønner Cathrine inderlig godt hvorfor hun vil fortsette å verne om prosjektet sitt. 

– Det er akkurat denne typen ærlighet vi vil åpne for. Det kan umulig bare være ett menneske som har disse tankene. Tenk om noen betrodde seg på denne måten i en lunsj eller en familiemiddag og fikk svaret «Hei, det der må du holde for deg selv». Vi håper prosjektet vil kunne omvende dem som ville protestert på den måten, sier hun.

Cathrine og jeg tar farvel og jeg tenker på min egen hemmelighet. Den som liksom oppsummerer alt jeg ikke vil at noen skal vite om meg. Den som jeg klipper ut av dette Word-dokumentet og limer inn i tekstfeltet på norskehemmeligheter.no. Sånn ja. SEND. Det var deilig.