Archives for posts with tag: intervju

DU ER KANSKJE BARE EN EMNEKNAGG FRA Å BLI OPPDAGET AV DE RETTE ØYNENE…

For en tid tilbake ble Eivind Vetlesen og jeg intervjuet av Barnebokforum i forbindelse med hva Faggruppa Grafill Illustrasjon mener, tenker og gjør…

Intervjuet står på trykk i Barnebokforum nr.2, og ble en fin oppsummering av tankene vi begge har rundt Grafill Illustrasjon, om bransjen, om e-boka og yrket illustratør.

Jeg fremhevet dette med synlighet og sosiale medier, som er noe av det jeg synes er utrolig viktig i en verden som stadig blir mindre og hvor det stadig kommer til flere dyktige utøvere. Min personlige erfaring er nettopp det at du kan komme langt med å vise deg frem selv om det kanskje er skummelt.

Du kan være så flink du bare vil, men om arbeidene dine ligger i skuffen er det jo ingen som får se dem. Med dagens muligheter i sosiale medier er du kanskje bare en emneknagg fra å bli oppdaget av de rette øynene…

15_barnebokforum_IBBY_foredragsholder_foredrag_desillustrert_illustrasjonsagent_illustrasjon_tekst_cathrine_louise_finstad

Intervju skrevet av Nina Nordal Rønne som også illustrerte artikkelen.

Dagens start på ny uke begynte på Fuglen med te, kaffe og illustrasjon.

Nina Nordal Rønne skriver om illustrasjon i neste utgave medlemsbladet til IBBY og hadde invitert Grafill Illustrasjon til en prat. Vi rakk innom illustratøryrket, illustrasjon og spådommer og tanker om bildebokas framtid…

Avslutningsvis delte leder i Grafill Illustrasjon, Eivind Vetlesen, dette gullkornet: «Det gjelder å ha orden i sysakene!» Nå blir det spennende å se hva Nina syr sammen av synsing og mening. Nummeret skal være ute innen juni, så ventetiden er ikke alt for lang.

06_fuglen_IBBY_desilllustrert_cathrine_louise_finstad

Intervjubord

Sist jeg ble intervjua på Fuglen var da Deichmanbladet skrev om NORSKE HEMMELIGHETER, les om det her.

 

I forrige uke ble jeg intervjuet i forbindelse med en kortdokumentar med NORSKE HEMMELIGHETER som tema. Fotostudent Mirjam Stenevik styrte lyd, kamera og journalistrollen med glans. Jeg gleder meg til å se resultatet!

Mirjam Stenevik in action!

Inspirerende og grønt på N

Inspirerende og grønt på Nordic School of Photography

Selveste intervjustolen. Med den matchende bananveska mi...

Selveste intervjustolen. Med den matchende bananveska mi…

For en tid siden møtte jeg VG Helg for å snakke om NORSKE HEMMELIGHETER. Om seg selv sier VG Helg: «VG Helg er Norges største avismagasin som gir deg spennende mennesker, de beste historiene, de viktigste nyhetsreportasjene og bildene som nesten er for gode til å være sanne. Vi vil underholde, hviske hemmeligheter og skrive saker som åpner verden – kort sagt gi den gode helgefølelsen.»

Og med den beskrivelsen må man jo virkelig si at man brått befinner seg i det gode selskap! Selv om NORSKE HEMMELIGHETER strengt tatt alltid burde være der det er hemmeligheter!

Akkurat nå ligger artikkelen ute på betalingstjenesten VG+, og for dem som best liker sin avis i papir så kommer den i hyllene i morra! Blir spennende å se!

Journalist Julia Renate Ingebrigtsen og fotograf Karin Beate Nøsterud

Sånn så det ut da jeg traff journalist Julia Renate Ingebrigtsen og fotograf Karin Beate Nøsterud for en hemmelig prat på café!

Med teksten

Her er jeg som samler. Med god hjelp fra medillustratør Elise Sofie Østby.

I dag er jeg villig til å like en forside full av sport!

I dag er jeg villig til å like en forside full av sport!

OSLO er så mye, og nå er også Oslo NORSKE HEMMELIGHETER ! Magasinet =OSLO trykker en sak om NORSKE HEMMELIGHETER i sitt augustnummer!

09_skippergata_oslo_desillustrert_cathrine_louise_finstad_illustrasjon_tekst

Sånn ser jeg ut i et litt støvete vindu i Skippergata på vei til =OSLO for intervju.

For noen år siden skrev jeg et par intervjuer og artikler som sto på trykk i et dameblad med fokus på blant annet miljø. En av intervjuobjektene var Simone, og sånn her ble resultatet:

Foto: Sara Husein

Foto: Sara Husein

Simone i salongen

Gevir ligger der det skal ligge – øverst – på Grünerløkka .

Salongen åpnet for åtte måneder siden og har store klare vinduer blunkende ut mot gaten. Inne bak disken står smilende jenter med friske øyne. De er glade for å se deg. Du er velkommen. De har te og kaffe og de spør hvordan du har det.

På utsiden rører himmelen på seg og en årstid er på gli over i en annen, men akkurat her inne er det stille i skogen og rolig musikk, en slags pause fra verden utenfor. Du er kunden, du er viktig og du står i sentrum – det er på tide å ta en time bare til deg selv!

Å bli sett som kunde er viktig for Simone, og det siste hun ønsker seg er å være en av mange på et samlebånd.

– Når jeg først er hos en frisør og er fornøyd, så er jeg hos frisøren i flere år. Her hos Agnes har jeg vært 100 prosent fornøyd hver gang, så her vil jeg fortsette!

Hun ser på frisøren sin i speilet og smiler. I speilbildet kommer et smil tilbake.

Jeg spør om når de ble kjent og de ser på hverandre. Er det et år? To år?

Unøyaktigheten skyldes nok at bekjentskapet føles lengre enn som så. De lander til slutt på halvannet år.

Agnes har tidligere jobbet som stylist på Dugg, Adam&Eva og Toni&Guy. De siste årene har hun hatt litt spesielle kunder som Simone og klippet på special request – artister, modeller og mamma´n og pappa´n sin. Hun forteller om forberedelsene til den første klippen til Simone. Hun googlet, søkte opp gamle bilder av Simone og fant inspirasjonsbilder hun tenkte at muligens kunne være noe. I følge kunden selv: utrolig bra research!

– Det var veldig spennende første gangen jeg møtte Simone. Manageren hennes hadde ringt og fortalt meg litt på forhånd. Simone hadde lyst til å bli ny. Hadde jeg foreslått at hun burde ”skinne seg”, hadde hun nok gjort det!

– Men du gjorde ikke det den første gangen, sier Simone

– Nei, men nesten. En tredjedel av håret ditt forsvant. Jeg klippet håret derfra til dit. Hun viser med hendene fra cirka halvlangt hår til opp under ørene.

– Svisj! Med barbermaskin.

– Og det var så godt!, utbryter Simone.

– For meg var den klippen helt symbolsk. For hvert hårstrå som forsvant følte jeg meg lettere og lettere. Dette var samme dagen som en viktig fotoshoot, og jeg husker veldig godt at da jeg gikk ut til bilen kjente jeg meg så klar som jeg aldri har vært før en fotoshoot tidligere i karrieren! Og jeg har hatt masse fotoshoots, vi har jo utgitt plater siden 1996, og dette var plate nr 6!

Simone forteller begeistret og positiviteten hennes smitter i rommet. Hun fortsetter å rose frisøren sin og kaster terningkast seks i alle retninger.

– Agnes er kreativ i tillegg til at hun er flink. Hun er ikke kreativ på den måten at hun bare ser sin egen visjon, hun ser an personen som sitter i stolen. For eksempel kan man kanskje ikke velge den supersveisen på en person som jobber som psykolog og har et visst krav til utseende i hverdagen. Da har Agnes egne ideer på hvordan kunden kan freshes opp, men samtidig gli inn i den rollen hun har ellers. Mens med meg er det jo mye morsommere, for jeg bestemmer rollene mine selv!

– Det eneste som er litt skremmende er at Simone vil bli ny hele tiden, skyter Agnes inn fra siden mens hun fortsatt er dypt konsentrert om håret hun holder mellom fingrene.

Simone endrer håret og stilen ofte. Jeg spør henne om hvordan dette speiler personligheten hennes? Hun svarer kjapt.

– Det reflekterer at jeg liker å leke. En dag kan jeg sette på langt hår og gå igjennom byen og late som jeg er Carrie Bradshaw. En annen dag kan jeg barbere av meg alt håret og ta ut den gamle blitzeren i meg. Det er på en måte fortsettelsen på leken i voksenlivet!

Simone har en ærlig, avslappet holdning og virker trygg på seg selv. Hun har nylig blitt mor og forteller at hun har gjennomgått en revolusjon.

– Jeg har opplevd morsfokus der alt dreier seg om barnet. Selvfølgelig veldig bra, men det er viktig å være litt bevisst på å ta seg tid til seg selv. Det finnes vel ingen mennesker som kan være så oppofrende at det er okei å utslette seg selv og bare være mor. Så jeg prøver å finne en balanse mellom morsrollen og space for meg sjøl sånn at jeg faktisk kan være en ålreit person. Når jeg ikke er en ålreit person er jeg en monstermor .

Hun ler og sier at hun akkurat har hatt noen fantastiske dager helt for seg selv for å forhindre nettopp dette, men at det nå er på tide at mann og barn returnerer fra hyttetur. Hun ler bredt og det er litt vanskelig å se at hun kan ha et potensielt monster på innsiden.

– Opplevde du det stressende å komme tilbake som artist etter et år hjemme som mamma?

– Ja, kjempestress! Guri malla! Det var mye usikkerhet ettersom jeg ikke visste når neste plate ville bli ferdig og hva jeg skulle leve av imens. Det å være artist er ikke en jobb du får tilbake etter endt barselpermisjon – det er en jobb du må ta tilbake! Det kreves mye tiltak, og man må jobbe seg frem steg for steg. Det kan være en stor utfordring og da skader det ikke med litt selvtillit. Hvis det betyr å ha en ny og fresh sveis så er det helt nødvendig å ta en tur til frisøren. Sånn har jeg det.

Simone jobber som låtskriver ved siden av studioarbeid med D´Sound.

– Jeg har vært med på å skrive over halvparten av låtene på den nye plate til Bjørn Johan Muri. Det har vært utrolig gøy. Jeg er så fornøyd med den plata! Det har vært et YES-prosjekt, og utrolig givende. Bjørn Johan har inspirert meg masse. For eksempel så jeg hvordan Bjørn Johan alltid ble pusha og oppmuntret til å synge ting som han i utgangspunktet hadde sagt han ikke trodde han kunne gjøre. Men så gjorde han det allikevel og resultatet har blitt dritkult!

Det samme skjedde meg da jeg var i studio for å spille inn Norwaycuplåta. Mine første tanker var at tonene ble for lyse for meg, men så tenkte jeg at jeg skal forsøke allikevel, jeg også. Se om jeg kan løse utfordringen på en måte. Og det gikk jo fint – så jeg lærer noe av alle de jeg jobber sammen med. Jeg føler meg veldig heldig som blir kjent med så mange inspirerende mennesker. Hadde ikke jeg fått jobbe med andre folk så hadde jeg vært så mye fattigere av opplevelser. (Når man ser musikken gjennom deres øyne er det akkurat som å lese bøker bare at du er med i boka – jeg er med i dialogen mens det skapes. Prosessen skjer der og da med artister, låtskrivere og musikere til stede. Det er utrolig spennende.)

På Gevir har de økologiske produkter og ammoniakkfrie farger, noe som er sunnere og gir mindre slitasje på håret. Dette gjør at man kan tørre å ta litt mer vågale valg fordi håret ikke vil bli ødelagt dersom man etter en periode vil farge tilbake til sin opprinnelige farge.

Agnes mener bestemt at salonger som velger samme vei som henne tjener på det i lengden.

– Selv om produktene koster litt mer i innkjøp, så tjener vi inn de pengene på mindre sykemeldinger, mindre eksem og mindre ubehag for frisørene. Når du blander blekemiddel med ammoniakk er det akkurat som å åpne en flaske med salmiakk. Dunsten slår i mot deg! Når man står og innånder det dag ut og dag inn sier det seg selv at det ikke er gunstig for helsen. Dessuten har det vært gjort undersøkelser som viser at ammoniakk ikke fjernes fra hodebunnen før det har gått fra 6-8 uker, samme intervall som mange farger etterveksten sin. Det betyr at man konstant går rundt med ammoniakk i hodebunnen og det er nok heller ikke så bra..

Agnes sier at det er stor forskjell på produktene hun brukte tidligere og de hun bruker nå. Først og fremst på lukt, og for hårets helse, men også for frisøren som arbeider med det til daglig.

– Med kjemikalier må du ikke tenke like mye fordi fargene oppfører seg slik de står på fargekartet. Det er fort gjort å gjøre det samme hele tiden fordi man kanskje ”safer” på det man kjenner som sikkert, uten å bruke hele spekteret av farger. Med de ammoniakkfrie produktene må du tenke mer på undertonene. Du må kunne fargeteorien din, og det gjør at man blir en smartere frisør.

Simone nikker og sier at hun har lagt merke til prosessen rundt fargingen når hun har hatt ny hårfarge øverst på ønskelisten.

– Da diskuterer de hvilken blanding de skal bruke. Det er et samarbeid mellom frisørene. Nesten som om det var et kjøkken og at det var flere kokker som vurderte hvor mye urter som skal være i sausen for å få den perfekt.

Hun har kastanjebrune øyne og når hun forteller er hun så engasjert at det nesten lukter av kokende gryter i rommet. Jentenes frisørforklær blir i et øyeblikk om til kokkeuniform og vi kan bare sitte stille og se, mens Simone trekker assosiasjonene videre til matlagingen hjemme.

– Hjemme prøver vi å være bevisste på produkter vi velger. Vi har blitt flinkere til å stille flere spørsmål rundt maten vi spiser. Hvor kommer kjøttet fra? Hvordan har det blitt produsert? Vi forsøker å velge små produsenter og handle lokalt. Selvfølgelig ikke gjennomgående, men det er en tanke som har grodd frem; det å se på kvalitet og unngå ferdigmat. Vi har også begynt å handle mer på Helios. Heller ikke her blir det til at man kjøper alt fairtrade, men noen småting velger vi, som kaffe, kakao og sukker. Disse bransjene som vi jo vet har veldig harde arbeidskår. Rørsukkeret smaker forresten også mye bedre!

Hun er reflektert og sier hun er fullstendig klar over at halvparten av nordmenn bor på steder der utvalget av butikker nødvendigvis ikke kan matche for eksempel Oslo. Da er det viktig å gi signaler slik at butikkene kan tilpasse seg forbrukerne, ikke omvendt.

Når Simone blir spurt om sitt beste skjønnhetstips tenker hun høyt.

– Jeg er flink til å rense og fukte huden min. Ellers så er jeg ikke så veldig sunn og sporty. Turneer er ikke lagt opp for trening, og etter å ha tatt seg helt ut på scenen er ikke treningstudioet det som frister mest. Du kan kalle meg periodesporty.

Men en form for trim Simone stadig vender tilbake til er de tibetanske ritene.

– Disse tibetanske ritene er en slags yoga som er beskrevet i en bok som heter Ungdomskilden. Hvis du ikke er i det minste litt alternativ så tror jeg at du synes at den boka er sludder og vås og bare tøys og tull. Kort fortalt handler boka om en gammel mann som reiser til India, finner ungdomskilden, kommer tilbake og ser 40 år yngre ut. En del av hemmeligheten er de tibetanske ritene som skal kurere alt fra flass til dårlig rygg, og i tillegg holde deg ung! Ja, det er jo helt utrolig, men om man ikke tar det så alt for alvorlig og heller ser hva man plukke ut som kan fungere for nettopp deg kan boka gi deg noe. Jeg ser på ritene som mitt daglige nyttårsforsett og føler at jeg har gjort en ting for meg selv når jeg er ferdig. Å gjøre ritene er min måte å si at jeg bryr meg om meg selv, at jeg er glad i meg selv, ønsker at jeg skal være frisk og ha det best mulig hver dag som går. Det gir meg en veldig bra start på dagen.

I speilet i salongen møter Simone bildet av seg selv med biter av aluminiumsfolie brettet rundt partier i håret. Hun ser like naturlig og sunn ut som hun virker. Hele hennes positive vesen er jeg overbevist om at gir en ekstra glød hvor enn det måtte trenges.

– Når jeg har en kul sveis føler jeg at jeg kan ha på meg hva som helst. Andre sliter seg ut på helsestudio og spiser bare salat og sånn, den energien der bruker jeg på håret. Og skulle jeg noen gang bli veldig religiøs kommer jeg kanskje til å ta bort håret. Som symbol på at nå forkaster jeg dette og går inn i meg selv, men så lenge jeg er veldig verdslig, som jeg er, så går jeg til Agnes og forandrer håret mitt.

Denne uka publiserte Grafill en artikkel om presidentvervet i European Illustrators Forum. Arbeidet i organisasjonen har begynt å ta form, og det ser ut til at dette kan bli riktig så spennende!

«- Jeg ønsket å være en del av organisasjonen fordi jeg tror på handling, og synes at alle som mener de kan utgjøre en forskjell bør ta et skritt fram og ikke være redd for nye utfordringer, sier Finstad.»

Artikkel hos grafill.no

Artikkel hos grafill.no

For noen år siden skrev jeg et par intervjuer og artikler som sto på trykk i et dameblad med fokus på blant annet miljø. En av intervjuobjektene var Petter Stordalen, og sånn her ble intervjuet på trykk:

06_Petter_Stordalen_desillustrert_Cathrine_Louise_Finstad

Yes, dagen har begynt!

av Cathrine Louise Finstad foto Sara Husein

«Energi er et utrolig viktig ord i livet mitt.» Han begynner rett på. Ikke noe mikk makk, rett til smørøyet og ingen prøverunder. Petter er tilstede og det er lett å se at energi er et av de tre mest magiske ordene han vet. Det er tidlig formiddag, og vi møtes på Gabels Hus ved Frogner i Oslo. Det har vært en rolig morgen for meg. Jeg har tatt trikken, møtt fotografen og egentlig hatt normal hjerterytme, et helt greit energinivå og et nøytralt syn på dagen så langt. Men så står han her. Petter Stordalen. Stilig i sort og våken i blikket. «Du kan spørre om alt.»

De to andre ordene Petter mener er magiske er mot og begeistring. Naturlig nok er det disse tre ordene som utgjør fundamentene hos Choice, EMB .

«Jeg tror at svært lite kan oppstå uten energi, mot eller begeistring. Tenk hvor mye menneskeheten har gått glipp av fordi noen stjal energien din, motet og begeistringen din for å få til noe. Tenk alle de gangene du selv sier nei, det går ikke, du får det ikke til. Man tror at det bare er banksjefer som tar bort energien vår ved å si nei det der vil vi ikke finansiere, men det er ikke det. Det er holdninger.

Jeg tror at vi hadde fått et helt fantastisk samfunn hvis vi bare gav mer energi, var mer begeistret og oppmuntrende istedenfor å ta bort andres entusiasme for å få til noe. Kom igjen, prøv. Prøv en gang til. Jeg tror det er mange som gir opp rett før de er i ferd med å lykkes.»

Energipermen

Energi er ikke sånn du kan be Boston Consulting Group eller McKinsey utrede for deg, og si at vi skal skape det. Så får du en perm som står i hylla, slik at du ved en senere anledning kan ta frem energipermen.

Petter kremter, gjør om på stemmen og sier «Og nå tar vi fram energipermen dere» Han viser i luften og tar permen ut av liksomhyllen som en erfaren pantomimekunstner og skal til å bla frem i arkene som ikke er der.

«Energi er ikke sånn. Energi må forankres fra toppen. Når du skal bygge stort hotellselskap må du ha masse penger, men det er ikke det viktigste du må ha. Det som skinner mest på et hotell er ikke messing og marmor – det er menneskene.

Du kan komme inn på et fantastisk fem stjerners hotell, men hvis menneskene der ikke er bra blir det en dårlig opplevelse uansett. Så har du de helt ordinære hotellene, men med mennesker som bare har all den energien, de bare stråler. Der vil jeg bo!

Det er dette som er det udefinerbare som er i en bedrift – energien.»

Et åpent sinn

«Det mest fantastiske med energi er at det er selvforsterkende. Det er som når du går nedover Karl Johan uten å smile, da smiler heller ingen tilbake til deg. Men går du nedover med et kjempeglis – da begynner folk å smile. De tenker kanskje jøss for en raring – han må ha vunnet i lotto på morningen. Men de smiler

Han har klappet hendene sammen underveis og levd seg inn i rollen som både den litt triste og den veldig glade mannen nedover Karl Johan, og har tiltrukket seg oppmerksomheten fra to brune øyne under bordet.

Hunden Cross er alltid med, og reiser seg nå for å tusle litt rundt i rommet. Han har akkurat blitt brukt som et levende eksempel på ekte entusiasme. Hver dag stiller han i stram, vannrett stilling når det lille klikket, før vekkerklokka ringer, gir lyd fra seg. Da er det klart for løpetur. Den samme runden som han kjenner fra tusenvis av ganger tidligere, men han gyver løs – like entusiastisk hver dag! Han stiller med et åpent sinn, og tenker at «ja nå skal vi ut på tur – det blir sikkert spennende.» Flere burde skjønt det samme som Cross.

På spørsmålet om sin egen energi, og hvordan han får tid til alt forteller Petter om rytmen sin. Han er oppe klokken fem hver dag for å begynne dagen med en joggetur.

«Folk tror at det tar energi, men det er helt feil – det gir energi det. Litt fysisk trening, en ordentlig frokost, lese aviser, sjekke mailer og så kommer du på kontoret og kjenner at yes dagen har begynt. Du tar en kaffe og snakker med kollegaer, og har de den samme følelsen som deg blir den gode følelsen desto mer forsterket. Når jeg er på jobb fylles jeg opp av energi.»

Fra sjokolade til regnskog

På putene hos Choice ligger det ikke lenger en sjokoladebit. Konseptet har blitt endret slik at det som virkelig er viktig for hotellkjeden kommer frem. Alle rom er utstyrt med informasjonsmateriell om verdier og holdninger Choice har, og kampen for regnskogen er en av dem.

«Regnskogen er utrolig viktig for kommende generasjoner. Det er på mange måter det energibeltet vi trenger for å redde verden. Avskoging er et stort problem, og for hver gjest som bor hos oss sparer vi 100 kvadratmeter regnskog i et år ved å gi penger til Regnskogfondet. I fjor sparte vi tilsvarende 70 000 fotballbaner.»

«Jeg hører mange sier tror du at du kan redde regnskogen liksom», han vrenger stemmen og viser med det tydelig hva han mener om de som retter kritikken.

«Nei, men vi kan gjøre noe. Og det er litt sånn filosofi i det: ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe.

Jeg lever nok et liv som er annerledes enn de fleste, men jeg prøver jo å gjøre bra ting uavhengig av det. Skal vi gjøre noe med klimaet og miljøet må alle ta sin del. Du kan ikke bli stengt ute fordi du har et større hus eller har mer penger på konto enn naboen. I min verden er det sånn at de som har mye skal gjøre mer, de som tjener mer skal bidra mer – det gjelder for enkeltpersoner, det gjelder bedrifter og nasjoner. Det er helt åpenbart for meg at Norge, som er verdens rikeste land, skal være verdens flinkeste land til å bidra og hjelpe andre. På samme måte skal vi være verdens flinkeste på klima i klimakampen.

Mye av rikdommen vår har vi skapt av fossile brennstoffer som olje og gass. Nå som vi mer og mer går over på fornybar energi, burde Norge være verdens beste land på å forske på og utvikle ny fornybar energi og energikilder.

Jeg synes vi må ha større mål. Problemet i Norge er ikke at bedrifter legger lista veldig høyt og river – de legger lista lavt og bare glir over. Jeg vil mye heller satse høyt, smokke til å rive. Okei. Klarte ikke nå, men klarer det neste gang – vi kommer lengre med større mål.»

Sigaretter og økologisk frokost

«Mange av våre konkurrenter blir ikke kritisert, men det er jo også fordi de ikke gjør noe. De prater om det, men det skjer ingenting. Vi klinker til om det gjelder økologisk frokost, regnskog eller klimaet. Vi legger lista høyt der oppe, og river vi så er det greit, vi skal få det til!

Den gangen røykeloven kom, valgte vi å gå mye lengre enn loven. Vi lagde de første røykfrie restaurantene og hele bransjen sa at vi kom til å gå konk. På den tiden var jeg en del ute selv, og når jeg stilte meg selv spørsmålet om jeg kom til å gå mindre på bar fordi det ikke var lov å røyke der var svaret helt klart nei. Det samme gjaldt da flyene ble røykfrie – folk slutter jo ikke å reise! Jeg er overbevist om at det kommer til å bli forbudt å røyke på alle offentlige steder – det kommer, og det er bare snakk om tid. Jeg tror på det, og da vil jeg være med, ikke bare som enkeltperson men med det selskapet jeg har. Jeg vil bruke de tingene jeg har til å prøve og påvirke.»

Men det å drive med en slik klar miljøprofil høres kanskje ikke så besparende ut?

«Se det store bildet! Om du bare ser på energiprogrammet Enova. Da vi begynte med det i gamledager, da gjorde vi det kun for å spare penger, men i dag kjører vi de programmene for å spare klima – nå er pengedelen mindre viktig. Når det gjelder energi kan vi spare miljøet millioner bare ved å bruke huet – både som privatpersoner og bedrifter – det er enormt hva vi kan spare! Vi har senka energiforbruket vårt med 20-30 % ved å bytte ut oljebrennere med 100% miljøvennlig berg- eller sjøvarme. Det er et fantastisk miljøtiltak!

Det kostet meg 10-12 millioner på hver av de anleggene jeg gjorde det, men da jeg regnet ut hva jeg investerte mot det jeg sparer, er regnestykket veldig fornuftig også økonomisk. Det er masse tiltak som gir bra avkastning, men enda viktigere enn pengene er fremtiden.»

Når det gjelder fremtiden sier Petter at han tror den blir fantastisk. Under bordet er det stor enighet. Kanskje fantastisk at en kjeks ville trille ned til en tålmodig kamerat som alltid er positiv? Cross retter snuten opp og puster nysgjerrig. Det blir bare klapp og klem, men det skinner litt i øynene på ham som om han tenker at neste gang, da blir det nok noe … og ruller seg sammen igjen på gulvet. Like fornøyd. Det kommer en ny anledning.

Petter nevner den sosiale revolusjonen med blant annet Twitter og Facebook, og mener det er en god ting for forbrukeren å gjøre aktive valg ved å anbefale produkter videre.

Han tar også for seg Tripadvisor som kanal, og er tydelig oppgitt over regjeringens forslag om å sjekke og stjernemerke hoteller årlig.

«Velkommen tilbake til steinalderen. Denne generasjonen ser ikke på stjerner og på tjukke brosjyrer. Folk stoler ikke lenger på de fantastiske katalogene der nær stranden egentlig betyr en kilometer. Og sjøutsikt; da må du ligge halvveis ut av ditt eget vindu, og kanskje lengst borte i kroken, der kan du skimte sjøen.» Han demonstrerer med å slange kroppen rundt i stolen og strekke hals. «Da kan man lure på hvor tok de bildet til katalogen, stod de på taket?»

Folk stoler på folk, sier Petter og mener bestemt at Tripadvisor er fremtiden.

Choice var raskt ute med å legge til nettsiden på sine egne sider da andre var mer opptatt av å saksøke. Flere hoteller følte seg urettferdig behandlet på grunn av kommentarer som kundene la igjen på nettsiden, og mente at de umulig kunne ha så lav score når gjestene på hotellet badet i luksus.

«Det handler om at folk bor på hotellene og blir skuffa. Det er jo lov. Det hjelper kanskje ikke med plysj og marmor om det kryr av sure mennesker». Og med det har vi fått beviset på Petter Stordalens egen forretningsfilosofi med å ha energien, motet og begeistringen på plass.

06b_Petter_Stordalen_desillustrert_Cathrine_Louise_Finstad

Håp

Det plinger fra iPADen som ligger på bordet. Nøkkeltallene har ankommet Stordalens e-post. Grønne piler opp, røde piler ned, men en rapport er helt ny. I regnskogsrapporten kan man se hvor mye regnskog som har blitt spart den siste måneden. Siden skiller seg ut fra resten av rapporteringene med sitt fargerike bilde av regnskogen som fyller hele siden. Han har humor i øyekroken, og sier at noen kommer kanskje til å le litt av denne i starten. Men for han er den viktig, og denne nye rapporten er en del av det han kaller å være i et fornyelsesmodus.

«Om du ikke fornyer deg vil du forvitre, og om du står stille vil du også forvitre fordi verden går videre. Forbrukerne får makta tilbake som følge av den sosiale medierevolusjonen. Man kan bestemme seg for ikke å bo på hoteller som lager senger av regnskogtømmer, unngå å kjøpe produkter som lages av barn eller under dårlige forhold. Folk som ikke gjør bra ting kommer til å bli valgt bort.

Fremtidens regnskap består av tre bunnlinjer. Det ene er regnskapet som blir revidert, men du skal også ha et samfunnsregnskap og et miljøregnskap. Og om ikke alle tre regnskapene går i balanse i fremtiden er du ferdig. Choice skal være et selskap som skal være bra på alle områder – også på samfunnsansvar og miljø. Derfor får jeg håp når jeg ser en sånn rapport som dette.»

Man kan kanskje tro at det er over nå. Båndopptageren er skrudd av, kaffen drukket opp, fotografen har tatt bilder. Men nei. Petter Stordalen har fortalt om energien på hovedkontoret og den må vi få kjenne på. Han kjører oss opp. (Hadde jeg kunnet mer om bil skulle jeg skrevet noe om miljøbiler, men alt jeg ser er at det er en av dette slaget han har valgt.) Vi vises rundt, får historier og møter smilende mennesker. Når vi skal til å gå braker skyene sammen over hodene på oss, og det tar ikke lange tiden før vi har fått paraplyer i hendene.

De sier at energi verken kan oppstå eller forsvinne, men akkurat nå kjenner jeg at positiviteten og begeistringen til Petter har gitt grobunn for at min dag skal få en ekstra giv.

Som den blide luringen nedover Karl Johan har han gitt smilet sitt videre til meg.