Archives for posts with tag: STEMMERPRISEN

I dag er det utdeling av Stemmerprisen på Litteraturhuset i Oslo. Stemmerprisen deles ut av tidsskriftet Stemmer som årlig arrangerer skrivekonkurranse.

Jeg har lest tidsskriftet i mange år, og NORSKE HEMMELIGHETER har de siste årene vært fast bidragsyter til magasinet. I tillegg har jeg vært heldig prisvinner med 1. plass i kategorien dikt i 2013 med bidraget «Stumt startskudd», og med en ekstrapris for kortteksten min «Lamineringskvinnen» i 2009.

I dag er det nye vinnere og lansering av rykende, fersk utgave av magasinet!

I dag er det prisutdeling av Stemmerprisen på Litteraturhuset i Oslo.

I dag er det prisutdeling av Stemmerprisen på Litteraturhuset i Oslo.

Nyeste nummer av STEMMER er ute!
I forbindelse med 100 års jubileumet for kvinners stemmerett er forsiden prydet av bra damer. Midt i buketten er også jeg, og det var en staselig overraskelse!

Bladet inneholder blant annet tekst og foto fra årets utdeling av STEMMERPRISEN, der mitt prosadikt «Stumt startskudd» fikk 1. pris i kategorien dikt.

24_desillustrert_tekst_cathrine_louise_finstad_forsidepike

24b_desillustrert_tekst_cathrine_louise_finstad_STEMMER

Foreviget STEMMER sin nettside der de presenterer vinnerene av STEMMERPRISEN 2012.

15_STEMMER_cathirne_louise_finstad_tekst

«Alle har en historie å fortelle. Det er fint å møtes rundt gode tekster og feire» sier Norsk Tidsskriftforening om årets utdeling av STEMMERprisen. Og det sier egentlig alt.

Bortsett fra at en god feiring også krever gode venner!

12_desillustrert_illustrasjon_cathrine_louise_finstad_litteraturhuset

Litteraturhuset lar blå himmel med luftige skyer speile seg i vinduene.

12b_desillustrert_illustrasjon_cathrine_louise_finstad_litteraturhuset_lese

Jeg leser en av historiene jeg har å fortelle … Foto: Kjetil Haugen

12c_desillustrert_illustrasjon_cathrine_louise_finstad_litteraturhuset_premie

Fine premier med diplom, blomster og monotypi av Sonja Nyegaard. Foto: Kjetil Haugen

12d_desillustrert_illustrasjon_cathrine_louise_finstad_litteraturhuset_prat

Gunnar Hagen fikk andrepris i kategorien prosa. Vi møtes ved vinduet. Foto: Kjetil Haugen

12e_desillustrert_illustrasjon_cathrine_louise_finstad_litteraturhuset_vinnere

Årets prisvinnere: Gunnar Hagen, Hilde Kat. Eriksen og meg selv i midten. Foto: Kjetil Haugen

12f_desillustrert_illustrasjon_cathrine_louise_finstad_litteraturhuset_vinglass

Magasinet STEMMER på bordet, en hånd med sigarett, en hånd med vin og lure Lene foran Litteraturhuset. Nervene kan senke seg!

12g_desillustrert_illustrasjon_cathrine_louise_finstad_litteraturhuset_kjetil_haugen

Min kjære Kjetil Haugen lot sin nest kjæreste ting, kameraet, gå rundt bordet. Foto: Martin By

12h_desillustrert_illustrasjon_cathrine_louise_finstad_litteraturhuset_venner

Lene har tatt øredobber på og lar blikket fange av det samme som Kristin.

12i_desillustrert_illustrasjon_cathrine_louise_finstad_litteraturhuset_venner

Fine, gode Kristin. Foto: Martin By

12j_desillustrert_illustrasjon_cathrine_louise_finstad_litteraturhuset_venner

Veronica er fredelig mens NRK kjører forbi. Hårstussene til Carina er det eneste som dokumenterer at hun deltok på kvelden. (les mye bak linsa)

12k_desillustrert_illustrasjon_cathrine_louise_finstad_litteraturhuset_venner

Anita senker blikket.

12l_desillustrert_illustrasjon_cathrine_louise_finstad_litteraturhuset_vin

Det drikkes vin. Foto: Carina Landberg

12m_desillustrert_illustrasjon_cathrine_louise_finstad_litteraturhuset_venner

Den beste Martin loser oss videre gjennom kvelden. Foto: Kjetil Haugen

«Les dette, du vil ikke angre. Det tar deg ikke lang tid å gå inn i den lyse, kalde boblestemningen forfatteren skaper» sa juryen om mitt bidrag i STEMMERs årlige tekstkonkurranse. Tittelen for konkurransen var UNDERVEIS og min tekst «Stumt startskudd» fikk 1. pris i kategorien dikt.

STUMT STARTSKUDD

Noen ganger skulle jeg ønske at bassenget på Bislet bad var lengre.
At jeg hadde et mål der fremme.
En horisont jeg kunne se, og nærme meg for hvert svømmetak.
At jeg ikke måtte vende om hele tiden.
Aldri være i starten, aldri være i slutten.
Bare midt i.

Det blir en rytme. En gjentakelse. Armene skyver fremover og lager kullsyrebobler.
Nesten mekanisk i takt med pusten. Munnen er halvåpen hele veien.
Svake skvulp høres i de hule veggene, og en lys eim av klor ligger som dis over vannflaten.
Jeg ser at boblene sprekker opp. At små klinkekuler av luft virrer rundt i vannet. Nesten som glass.
Jeg kan være en glassblåser med leppende mine. Skape.
Eller bare en oppblåsbar dukke med åpent gap. Uten å svelge.

Mens kulene synker til bunns.

De andre har svømmebriller på. De ser kroppen min under vann.
Halsen og hendene.
Famlende fremover. Fremover. Fremover.
Jeg har rødt stoff i badedrakta. Sånn som solnedgangen bak Lyngsalpene.
Som en rød paljett, med snor. En jojo som går ned og opp, og ned.
Uten colalogo og uten startstrek og mållinje.
Akkurat som meg. Frem og tilbake.
Neglene skraper i kanten, og beina sparker fra.
Flisene er hvite, det er lyst på bånn.

11_desillustrert_illustrasjon_cathrine_louise_finstad_lyngsalpene_troms

Norsk Tidsskriftforening skrev om STEMMERPRISEN og lørdagens prisutdeling på sine nettsider. Med det blir også min illustrasjon av campinglivet med biler, høstløv og fargerike tankebobler vist frem på nett.

STEMMERPRIS og illustrasjon har campet på Norsk Tidsskriftforening sine nettsider.

STEMMERPRIS og illustrasjon har campet på Norsk Tidsskriftforening sine nettsider.

I dag er dagen for prisutdeling og høytlesing på Litteraturhuset.
Arrangementet begynner kl 17:00

STEMMERs årlige tekstkonkurranse hadde tittel UNDERVEIS, og mitt bidrag Stumt startskudd fikk 1.pris i kategorien dikt. Teksten sto på trykk i magasinet STEMMER – bladet for litterære og samfunnsengasjerte tekster og på Norsk Tidsskriftforening sine nettsider.

Dette sa juryen om teksten:
I kategorien DIKT er det en 1.-pris. En nydelig tekst som egentlig befinner seg mellom prosa og lyrikk, man kan kanskje kalle det et prosa-dikt.

1.PRIS: STUMT STARTSKUDD
Forfatteren svømmer. Frem og tilbake, frem og tilbake. ”Noen ganger skulle jeg ønske at bassenget på Bislet bad var lengre”, begynner teksten. Hun (?) svømmer i ”kullsyrebobler”, i ”små klinkekuler av luft”. Hun har rød badedrakt, ”Sånn som solnedgangen bak Lyngsalpene”. Kanskje dette handler om hjemlengsel? ”Det blir en rytme,” står det, ”En gjentakelse”. Eller er det slik noen av oss opplever livet? ”De andre har svømmebriller på,” står det, ” De ser kroppen min under vann. Halsen og hendene. Famlende fremover. Fremover. Fremover”. Les dette, du vil ikke angre. Det tar deg ikke lang tid å gå inn i den lyse, kalde boblestemningen forfatteren skaper.

07_desillustrert_illustrasjon_cathrine_louise_finstadJuryens uttalelse 2012:

Det kom inn 36 bidrag til STEMMERS tekstkonkurranse 2012, UNDERVEIS. 22 var historier/noveller, og 14 var dikt, inklusive flere med mer enn ett bidrag. Juryen valgte å dele inn tekstene i to grupper: prosa og dikt. Av de tre premierte, er to prosa og et dikt.

Juryen er imponert over kvaliteten på tekstene, og flere enn de tre premierte fortjener å komme på trykk. Juryen anbefaler at fire tekster trykkes i tillegg til vinnertekstene.

Noen av tekstene kan defineres som noveller. Novellen kan være en fri eller streng sjanger. Juryen har valgt å legge den friere definisjonen til grunn for arbeidet. Den frie novellen kan være en fortelling, et personlig essay med karakterer og situasjon, en korttekst, en beretning eller en situasjonsbeskrivelse. Juryen har valgt å legge sin egen opplevelse av tekstene til grunn for vurderingen.
Vi har sett etter det som har overrasket oss, som har vært spennende og kanskje gripende. Hvilke tekster var levende og ikke bare ord på papir?
Allikevel var det noe som forbauset oss ved gjennomlesingen, en ny tendens i forhold til hva vi har sett i tidligere tekstkonkurranser. Forfatterne har kanskje lært å bruke beskrivelser og sanseinntrykk for å skape liv i fortellingene sine. Men det er en grense for alt. Til tider var det så mye beskrivelser at selve innholdet druknet. Da har man misforstått.
Dette preger ikke noen av vinnertekstene.

Juryen besto av:

HELENE GUÅKER, som debuterte med romanen «Kjør!» i 2010. Hun kommer med en ny roman høsten 2012. Helene Guåker vant STEMMERs tekstkonkurranse i 2008 og 2009.

TORLAUG LØKENSGARD HOEL, professor ved NTNU og fagbokforfatter. Hun har redigert og skrevet flere bøker om å skrive og har holdt en rekke skrivekurs. Torlaug Løkensgard Hoel skrev teksten «Med lånt stemme – eit streif gjennom eiga skrivehistorie» i STEMMER nr. 1/2006.

TINE KOLSTAD, journalist og fagbokforfatter. Hun har holdt skrivekurs på Institutt for Journalistikk i 23 år, og har utgitt to bøker om henholdsvis dramaturgi for journalister og journalister i skriveprosessen. Tine Kolstad har vært med i STEMMERs redaksjon fra 2008.

Annonse for morgendagens prisutdeling i dagens utgave av Klassekampen!

06_desillustrert_illustrasjon_cathrine_louise_finstad

Ny gjenbruk av illustrasjonen jeg lagde til magasinomslaget til STEMMER nr. 02, 2012.

Siden det nærmer seg prisutdeling for teksten min «Stumt startskudd», synes jeg det kunne være fint å mimre tilbake da «Lamineringskvinnen» fikk sin hyllest med ekstrapris i 2009.

Dette sa Juryen om teksten: Lamineringskvinnen er morsom og befriende original. En kort og effektivt fortalt historie, som med få ord tegner opp et helt eget og rart univers som det er fint å være i!

Lamineringskvinnen

Lamineringskvinnen satt hjemme på en fredag.
Hun satt hjemme, drakk rødvin og lakkerte neglene.
I bakgrunnen duret lamineringsmaskinen en beroligende lyd.
Ddddduuuuurt.. duuuurt…
Slik en katt ville male om den var en maskin.
Siste ukes kvitteringer var ferdig laminert og lå varme i plasten på bordet.
Kvittering fra Prix, kvittering fra taxi og huskelapp der det sto ”moste tomater” med sirlig håndskrift.
«Alt som kan moses er bra», tenkte hun.
«Alt som kan klemmes flatt».
Hun helte siste skvett ut av rødvinsflasken og la den i bløt for å løsne etiketten. Den skulle lamineres og legges sammen med de andre så snart den ble tørr.

Lamineringskvinnen tok siste buss til byen. Hun gikk gatelangs i noen minutter før hun bestemte seg for å sette seg i baren på Hotell Bristol.
«En flaske øl», bestilte hun.
«I flasken, uten glass – med etikett». Hun flørtet.

En mann satte seg ned ved siden av henne. Han presenterte seg og smilte vennlig. Han fortalte at han samlet på frimerker. Han fortalte om dyrebare stempler og om skjøre merker og riflete kanter. Om mønstre og om samlingen som hadde begynt som et frimerke da han var liten gutt og som nå hadde blitt til et livsverk..
Han spanderte og komplimenterte leppestiften hennes.
Han sa at hun virket som en hyggelig dame han gjerne kunne tenke seg å vise frimerkesamlingen sin til.
Han spøkte litt mens han tok ordet frimerkesamling i munnen, og føyde til
«Ja, bokstavlig talt. Jeg er jo faktisk filatelist.. I motsetning til alle som gir seg ut for å være det!»
«Ja, la oss», sa hun med hjertelig stemme. «La oss dra med én gang!»

Hun hadde stjerner i øynene og rastløse fingre. Hun bøyde seg ned etter vesken sin og den så tydelig tung ut i dèt hun slengte den over skulderen.
«Dere damer har så store vesker», sa han.
«Hva har dere i disse store veskene deres egentlig?»
Det var mer en kommentar enn et spørsmål. Han var munter i tonen.
Lamineringskvinnen smilte.
Lamineringskvinnen bare smilte.

Lamineringskvinnen ble skrevet til tekstkonkurransen med tittel «Møtet». Teksten ble publisert i tidsskriftet STEMMER.

Lamineringskvinnen ble skrevet til tekstkonkurransen med tittel «Møtet». Teksten ble publisert i tidsskriftet STEMMER.

Et utdrag av juryens generelle uttalelse:
103 bidrag kom det inn til STEMMERs tekstkonkurranse med tema Møte(t)! Vi er overveldet både av mengden tekst og av kvaliteten på tekstene, som gjennomgående var imponerende høy. Juryen har valgt ut sju tekster som i tillegg til å være godt skrevet har noe originalt ved seg, en vri, noe skrudd, noe som får oss til å le eller fryse på ryggen,kjenne ubehag eller fryd. Tekster som vil noe og som berører.For å plukke ut vinnerne valgte vi å stole på magefølelsen og intuisjonen og vår egen kontakt med tekstene.
Hvilke gjorde oss nysgjerrige slik at vi ikke kunne legge dem fra oss, men bare måtte vite, måtte se slutten? Hvilke tekster overrasket og berørte oss? Hvilke gjorde at vi oppdaget noe nytt i lesingen som vi ikke før ville tenkt på? Hvilke husket vi etterpå ? Hvilke gjorde inntrykk på oss med stemmen, stilen, språket?
Hvilke opplevdes som personlige? Hvilke noveller hadde sin helt egen pust og puls, ett helt eget blikk?
Hvilke var levende og ikke bare papir, men levende fortellinger som levde sitt eget liv i oss etterpå?
Da satt vi igjen med sju tekster av over hundre.
Disse sju var ikke de beste novellene håndverksmessig, ikke de mest klassiske novellene definisjonsmessig, ikke de teknisk sett mest velskrevne og veldreide, men de hadde noe.
Dette magiske noe. Dette lille støtet.
Denne lille gnisten av liv som er jubel og magi, som er et øyeblikk av forundring.
Et par av dem er litt sære, et par litt på kanten til og med, en kan ikke engang kalles novelle,men heller korttekst. Men her var det liv i teksten og stemme og personlighet. Og disse tekstene gjorde noe med oss.
Juryen besto av : Gro Dahle, Tine Kolstad og Ingrid Z. Aanestad

Prisutdeling i STEMMERs tekstkonkurranse om Møte(t) foregikk på Litteraturhuset i Oslo, 14.november 2009, på Årets tidsskriftdag, Juryen, som besto av Gro Dahle, Tine Kolstad og Ingrid Z. Aanestad, vurderte 103 bidrag og kåret fire vinnertekster, som er trykket i STEMMER nr. 2/2009.De tre prisvinnerne, Ingun Torheim, Helene Guåker og Cathrine Louise Finstad, leste tekstene sine høyt.

Slik ble prisvinnerene presentert på stemmer.no.

Slik ble prisvinnerene presentert på stemmer.no.

På lørdag skal jeg lese teksten min «Stumt startskudd» på Litteraturhuset i Oslo. Kanskje du kommer og hører teksten juryen tror muligens handler om hjemlengsel eller kanskje beskriver hvordan noen av oss opplever livet…

03_desillustrert_illustrasjon_cathrine_louise_finstad_Stemmer_prisen_2013

Illustrasjonen på invitasjonen er en gjenbrukt forsideillustrasjon jeg lagde til STEMMER nr 02 i 2012.